Krigen i Ukraina, beredskap og betydningen av totalforsvaret ble de gjennomgående temaene under Forsvarskonferansen 2022. Midt-Norges rolle i disse perspektivene ble påpekt av flere.
Over 200 representanter fra næringslivet, politikken, Forsvaret og virkemiddelapparatet var samlet da Forsvarskonferansen 2022 ble arrangert 22. september i Trondheim.
Krigen i Ukraina ble naturlig nok et viktig tema under konferansen. Dette ble ytterligere forsterket da Putin i en tale dagen før konferansen annonserte at 300 000 nye russiske soldater skulle rekrutteres til krigen.
– Gårsdagens tale fra Putin om mobilisering, er alvorlig. De vil nok likevel ta litt tid før vi ser hva det egentlig vil bety.
Det sa Marit Arnstad i sitt innlegg. Arnstad er stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.
– Norge har bidratt med fordømmelse av krigen, med våpen, og vi har tatt imot flyktninger. Norge skal fortsette å bidra i tiden framover, sa Arnstad.
– Samtidig som vi viser støtte til Ukraina, er det viktig å husker at vi har en utfordrende nabo i nord. Det er viktig at vi ikke står alene, men sammen med våre allierte, la hun til.
I dette perspektivet pekte Arnstad også på Sverige og Finland.
– Midt-Norges strategiske betydning har økt. Den vil også øke når Sverige og Finland blir en del av NATO, sa Arnstad.
Helt avhengig av et funksjonelt sivilsamfunn
En annen innleder på konferansen var Ingunn Moholt, fagdirektør for totalforsvar i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
– Når trusselbildet endrer seg, er det ikke bare Forsvaret som må endre seg. Det må også totalforsvaret – også det sivile, sa Moholt.
I sitt innlegg var hun opptatt av hvor viktig det sivile samfunnet er for Forsvaret, og dermed den nasjonale beredskapen.
– Forsvaret er helt avhengig av et fungerende sivilsamfunn. På den ene siden må vi bli bedre på offentlig/privat samarbeid. På den andre siden er det lokale og regionale svært viktig. I alle kommuner må vi få opp kunnskapen om hva totalforsvaret er, og hvordan det fungerer best, sa Moholt.
Etter innlegget, deltok både Moholt og Frank Jenssen, Statsforvalter i Trøndelag, i en panelsamtale om beredskap. Her hadde også tilhørerne mulighet til å stille spørsmål, og et av spørsmålene som kom inn handlet om beredskapslager.
– Dette med beredskapslager er noe vi må ha en grundig gjennomgang på. Temaet beredskapslager er nok noe både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen vil se på i sitt arbeid, sa Moholt.
– Når det kommer til beredskapslager, er det også forskjell på hva man lagrer. Munnbind og annet smittevernutstyr er for eksempel lett å lagre. Mat og annen ferskvare er litt vanskeligere, sa Jenssen.
– En del av beredskapen handler om lagring. Et annet aspekt er omstillingsevnen. Under Covid-19 fikk vi prøvd omstillingsevnen, og vi fikk erfart hvor store ringvirkninger enkelte endringer kan ha, la Jenssen til.
Under paneldiskusjonen kom det også spørsmål om beredskapen rundt energi i kritiske situasjoner, og om hvor lett det er å ta ut det norske energisystemet.
– Ifølge fagfolk er det veldig vanskelig å ta ut det norske energisystemet. Det vi er nødt til å se på er dette med rasjonering, sa Moholt.
Totalforsvaret
Generalmajor og sjef for Heimevernet, Elisabeth Michelsen og Bjørn Herlyng – Oberst og sjef for hærens skole for taktikk og operasjoner, var begge innledere under konferansen. De deltok begge i en panelsamtale om Forsvarets behov. Åpningsspørsmålet til de to paneldeltakerne var: Hva er viktigst for Forsvaret?
– At vi er en integrert del av samfunnet. Det at vi er til stede i hele landet er viktig, sa Michelsen.
– Personell og en stabil styrkeproduksjon over tid er viktig. I tillegg har forsvarsviljen vår godt av en bred forankring over hele landet, svarte Herlyng.
Michelsen pekte også på totalforvaret som svært viktig for forsvarsevnen.
– Hvis vi ser til Ukraina, så har de forberedt seg på krig over mange år. Det har gjort noe med både forsvarsevnen og forsvarsviljen. Forsvarsevnen handler om totalforsvaret, og Heimevernet er limet i totalforsvaret her hjemme. Forsvaret har ikke mulighet til å være over alt, hele tiden. Men det er Heimevernet. Det som er styrken til Heimevernet er den sivile kompetansen, sa sjefen for Heimevernet.
Under panelsamtalen kom det også inn spørsmål om hva Forsvaret trenger fra næringslivet. Et konkret spørsmål var om Forsvaret kommer til å ta i bruk automasjon i enkelte roller, og om dette er noe Forsvaret evner å gjøre.
– Når det kommer til automasjon, må vi se på hvert enkelt tilfelle. Noen ganger er antallet personell et poeng i seg selv, sa Herlyng.
Næringslivets perspektiv
Et av de overordnede temaene for konferansen, var næringslivets rolle. Derfor var Frank Stølan – Senior Vice President business development, Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), og Atle Sægrov – CTO Radionor Communications, invitert til å være innledere.
– Vår erfaring er at vi er nødt til å samarbeide for å få tak i de folka og det utstyret som trengs. Vi har et for stort land til at vi bare skal bruke spesialtrente soldater, sa Stølan.
Han viste blant annet til samarbeidet med den videregående skolen i Bardufoss og flyfaglinja der, for å sikre at det også i framtiden finnes kvalifisert personell til å reparere fly.
Både Sægrov og Støland fremhevet at de synes det er vanskelig å få innpass hos Forsvaret.
– Vi i KDA jobber mye med menned-unnmaned teaming. Dette er noe våre fiender kommer til å ta i bruk, og da må vi gjøre det samme. Vi har heldigvis et godt samarbeid med amerikanske soldater for testing av denne teknologien, sa Stølan.
– Mange SMBer lykkes i utlandet, men strever med å få innpass i Forsvaret. Hvorfor er det sånn at bedrifter må lykkes i utlandet før Forsvaret her hjemme vil ta oss inn, spurte Stølan.
Norges største offentlige innkjøper
Det er Forsvarsmateriell (FMA) som har ansvaret for å anskaffe og forvalte materiell i Forsvaret.
– Vi har 21 milliarder i budsjettramme, og er med det Norges største offentlige innkjøper, sa Jonny Otterlei fra FMA.
– Vi har rundt 450 kontrakter med forskjellige leverandører, og vi legger til rette for industrisamarbeid verdt mange milliarder kroner, sa Otterlei.
Han fortalte at det er mange hensyn FMA må ta når de skal inngå avtaler med leverandører til Forsvaret.
– Det utstyret vi anskaffer må fungere sammen med det utstyret vi allerede har. I tillegg er det økt sårbarhet i forsyningskjedene, og vi må ta med oss bærekraftsperspektivet, sa Otterlei.
– I tillegg er vi i mange sammenhenger avhengig av internasjonalt materiellsamarbeid, rett og slett fordi det norske markedet er for lite, la Otterlei til.
