Hvordan skal trøndersk næringsliv forstå det Europeiske forsvarsmarkedet? Hvilke programmer kjører EU? Hva kan det Europeiske forsvarsfondet (EDF) innebære av muligheter for oss? Hvordan må man gå frem for å komme i inngrep?
Dette var temaene som ble diskutert da MIDSEC, Forsvarskoordinator Trøndelag, og Næringsforeningen i Værnesregionen inviterte til seminar i mai.
– Sammenhengene mellom det sivile samfunnet og det militære har aldri vært mer aktuelt enn nå.
Det sa Jon Uthus, daglig leder i Næringsforeningen i Værnesregionen da seminaret startet. Han poengterte viktigheten av å være forberedt på kriser.
– Når jeg hører om apekopper, tenker jeg pandemi. Det handler ikke om å krisemaksimere, men at vi har lært av å de krisene vi har stått i.
For å håndtere kriser, styrke beredskapen og leveringssikkerheten, må offentlige og private aktører samarbeide.
– Forsvaret skal styrkes i den usikre tiden vi er i, og Norge er helt avhengig av næringslivet i dette arbeidet. Vi har et samfunnsansvar, og det ansvaret er næringslivet bevisst.
Det sa Oddbjørn Eriksen, prosjektleder i MIDSEC.
Styrking av regionale bedrifter
MIDSEC er nå i gang med et toårig klyngeprosjekt. Målet med klyngeprosjektet er å økt verdiskapning og styrking av regionale bedrifter, og å styrke beredskapen og leveransesikkerheten i Midt-Norge.
– Om vi ser på fordelingen av forsvarssektorens vare- og tjenestekjøp, er ikke næringslivet i Trøndelag de som trekker mest penger ut av staten og Forsvaret. Hva skal vi gjøre i Trøndelag for å bistå samfunnet enda mer, og dermed øke denne andelen, spurte Eriksen.
Det er akkurat dette MIDSEC skal jobbe med i sitt toårige klyngeprosjekt. Derfor presenterte Eriksen klyngeprosjektets plan for aktiviteter for 2022-2023.
Aktivitetene har vi delt opp i tre områder:
1: Vi skal mobilisere teknologi- og leveranseutviklingsprosjekter i forsvarssektoren.
2: Posisjonere midtnorske bedrifter for leveranser og inngåelse av nasjonale og internasjonale industrisamarbeidsavtaler.
3: Bygge regionale partnerskap for konsum og logistikktjenester som skal gi økt lokal verdiskapning og sikre midtnorske leveranser til Forsvaret og den offentlige tjenesteforvaltning.
– For å få til dette skal vi jobbe sammen om de gode ideene. I tillegg må vi lære av hverandre og dra nytte av all den kunnskapen og de ressursene vi har her i regionen, sa Eriksen.
EDF-programmet
Under seminaret ga Terje Nylund i FSi et godt bilde av EDF-programmet og en oppsummering av erfaringer fra første utlysningsrunde som hadde frist for innsending i desember 2021. Ennå foreligger ikke resultatene fra fondets beslutninger om hvilke bedrifter og aktører som ble tildelt prosjektstøtte. Det er ventet før sommeren. Geir Engen i Forsvarsdepartementet, som en av to EDF-koordinatorer, hadde i forkant av seminaret gitt arrangørene god innsikt i tidslinjen og forventninger til utlysningsrunde nummer to, som også blir offentlig i løpet av de kommende dagene.
Nylund poengterte i sitt innlegg at det er viktig for norske aktører å jobbe tett på våre internasjonale samarbeidspartnere. FSi er et viktig bindeledd i denne sammenheng i tillegg til at de jobber tett opp mot politiske prosesser og Forsvaret generelt i Norge. Nylund sa også at det er kvalitet som teller til slutt. Forsvaret og forsvarsindustrien er kvalitetsbevisste og krevende kunder.
– Vi ønsker at dere skal bruke oss
Til stede på seminaret var også EU rådgiver i Fremtidens Industri, Linda Hald. Hun fortalte om mulighetene som ligger i å delta i EU-prosjekter.
- Selv om det kan virke som en lang prosess å få gjennom et EU-prosjekt, er det mange gode grunner til å være en del av et EU-prosjekt, sa Hald og ramset opp noen av dem:
- EU-prosjekter har som regel er dekningsgrad på mellom 60 – 100 prosent, noe som betyr at deltakerne får betalt for store deler eller alt arbeidet de legger ned i prosjektet.
- Gjennom EU-prosjekter får man tilgang til teknologi, infrastruktur og talenter.
- Internasjonal eksponering.
- Man bygger nettverk
- Med et EU-prosjekt får man også et kvalitetsstempel fra EU.
- Løse globale samfunnsutfordringer
- Påvirke fremtidig politikk/strategier
Hald kom også med en sterk oppfordring til bedrifter som vurderer å søke på et EU-prosjekt.
– En søknad til EU er ikke noe dere skal jobbe med alene. Snakk med noen som kan systemet fra før. Vi er mange som har mye erfaring på dette området og som kan hjelpe dere med søknaden.
Dette var Stein Ivar Mona helt enig i. Han jobber i næringsseksjonen i Trøndelag Fylkeskommune, og har flere års erfaring fra Trøndelagskontoret i Brussel.
– Trøndelag er faktisk den regionen i Norge som henter mest Horisont-finansiering. Vi er derfor anerkjente partnere, og det er mange folk som sitter på mye kompetanse når det gjelder EU-prosjekter og EU-søknader, sa Mona.
