NTNU-satellitt brant opp i atmosfæren

Norges første studentsatellitt, SelfieSat, har gått sin siste bane rundt jorden. Den 6. september var levetiden ute. Da mottok Orbit NTNU de siste signalene fra satellitten før den brant opp i atmosfæren.

Selfiesat. Foto: Orbit NTNU

Orbit NTNU er Norges største tekniske studentorganisasjon. Over 100 studenter fra 23 forskjellige studieretninger utvikler, konstruerer og opererer satellitter i lav jordbane.

SelfieSat var en banebrytende satellitt utviklet, bygd og operert av Orbit NTNU, forteller Victoria Seline Bakken.

Hun er masterstudent på marin teknikk og chief marketing officer i Orbit NTNU.

– Målet til studentene var å lære mest mulig om satellitter og teknologi i verdensrommet, forteller hun.

Prosjektet startet i 2018 som et pilotprosjekt og ble i fire år utviklet av over hundre engasjerte studenter.

SelfieSat er en 2U kubesatellitt. Dette er en populær type små satellitter som er bygd opp av moduler, eller kuber, på 10×10×10 centimeter. SelfieSat består av to moduler og veier 1,8 kilo.

– Satellittens oppdrag var å ta verdens første selfie fra verdensrommet, forteller Bakken. Dette ved hjelp av en LCD-skjerm, der en kunne laste opp bildet sitt, og et kamera som tok bilder av skjermen med jordkloden i bakgrunn, sier hun.

Selfiesat ble derved Orbit NTNU sin første satellitt noensinne.

Skutt opp med SpaceX

I mars 2022 ble SelfieSat plassert i en Momentus Vigoride. Dette er et overførings- og servicefartøy som frakter blant annet satellitter mellom baner. Den 25. mai i 2022 kl 20:35 ble satellitten skutt opp i en SpaceX Falcon 9 som en del av Transporter 5 Rideshare-misjonen.

Foto: Selfiesat, Orbit NTNU

– På dette tidspunktet var vi enige om at så lenge vi fikk svar fra SelfieSat i verdensrommet så var oppdraget en suksess, forteller prosjektleder for Selfiesat, Andreas Westre.

Han er ferdig med sin master i kybernetikk og robotikk, og jobber nå som produktutvikler for Kongsberg Satellite Services – KSAT.

I fire år hadde studentene designet, laget og testet flere av delsystemene selv. Dette inkluderer selvutviklet elektronikk, skreddersydd program- og maskinvare i tillegg til selve selfie-modulen.

– Disse månedene var fulle av usikkerhet og spenning i forbindelse med om de egenutviklede systemene våre i det hele tatt ville overleve ute i verdensrommet. Spesielt når dette også er den aller første gangen vi har gjort liknende, forteller Westre.

Kontrollstasjon på Gløshaugen

Victoria Seline Bakken. Foto: Orbit NTNU

Den 29. August 2022 kl 19:54:18 mottok Orbit NTNU de første signalene fra SelfieSat. Da var satellitten i bane 540 kilometer over jordens overflate.

– Dette var et stort vendepunkt for oss. Vi hadde en hjemmelaget, funksjonell satellitt i verdensrommet, sier Bakken.

SelfieSat ble drevet gjennom Orbit NTNU sin egen bakkestasjon på på Gløshaugen i Trondheim I tillegg fikk de hjelp av KSAT sin bakkestasjon på Svalbard til å kommunisere.

– I kontrollrommet i Trondheim mottok vi statusoppdateringer, posisjonsinformasjon og kommandoer med jevne mellomrom. Gjennom sin levetid gav SelfieSat 118 komplette rom-selfies, og enda flere delvise bilder, sier Bakken.

SelfieSat har inspirert hundrevis av studenter til å takle det umulige. Satellitten har vært et stort og krevende prosjekt som har brakt verdensrommet litt nærmere jorden.

I bane 5-600 km over bakken

SelfieSat var originalt i en såkalt solsynkron, lav jordbane ca 5-600km over bakken (SSO LEO). Denne banen går fra pol til pol, som betyr at uansett hvor man er på jorda, så ville man kunne se og kommunisere med SelfieSat minst én gang pr dag! Banen er vanlig for jordobservasjonsatellitter som vil se så mye av jorden som mulig.

Prosjektleder for Selfiesat, Andreas Westre. Foto: Orbit NTNU

– Alle satellitter som er i disse banene, faller ned etter noen år, og brenner opp i atmosfæren, forteller Westre.

Hvor lang tid det tar kommer an på mange faktorer, som for eksempel hvor mye masse satellitten har, volum på satellitten og hvor mye solaktivitet det er.

Selfiesat var relativt lett for sitt volum, og har derfor falt relativt raskt.

– Jo lavere bane man har, jo tykkere blir atmosfæren, og jo med ‘luftmotstand’ får satellitten. Når farten bremses, faller høyden, forteller Andreas Westre.

Den 6. September kl 17:26:23 mottok Orbit NTNU det siste signalet fra SelfieSat. Dette var noen få timer før predikert tid for når satellitten ville gå ut av bane.

Den utrolige reisen vi har hatt med SelfieSat har dermed gått til veis ende da satellitten brant opp i jordens atmosfære, sier han.

Selfiesat Foto: Orbit NTNU

– Prosjektet Selfiesat har lært oss å finne kreative løsninger, å aldri gi opp uansett omstendighetene og å bruke enhver utfordring som en mulighet til å lære. Vi våger å se for oss veien videre og begi oss ut på nye banebrytende mål. De neste satellittene våre får lov til å ha enda større oppdrag, sier Victoria Seline Bakken.

En stor takk til samarbeidspartnerne

– Vi vil takke alle partnere som gitt oss kritisk hjelp, deriblant Kongsberg Gruppen, KSAT, Norbit, NCAB Gruppen og NTNU. Mens vi er triste over å avslutte dette kapittelet, ser vi frem til å spre erfaringene fra SelfieSat når vi videre baner fremtiden av norsk romfart, sier Victoria Seline Bakken.

Orbit NTNU er allerede godt i gang med neste prosjekt. Satellitten Biosat skal ha med seg en levende plante ut i rommet. Planlagt oppskyting for Biosat er i 2026.

Orbit NTNU er medlem av MIDSEC og deltar også på Forsvarskonferansen sammen med rakettorganisasjonen Propulse NTNU, droneorganisasjonen Ascend NTNU og det nyopprettede flyingeniørstudiet på NTNU.

Foto: Selfiesat, Orbit NTNU

Vil du vite mer om Orbit NTNU?

Kontakt Victoria Seline Bakken
Chief Marketing Officer, Orbit NTNU
[email protected]

Del nyhet:

Kontakt:
Ebbe Deraas
Cluster Manager