Forsvarsdepartementet har opprettet en støtteordning for små og store bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi.
Potten er i år økt fra 71 til 91 millioner, og planen er å øke til 116 millioner i 2021. Tildeling av midler skjer to ganger i året.
– Støtteordningen er et viktig bidrag til nyskapning og arbeidsplasser, og har fått økt betydning under koronakrisen. Vi øker derfor støtten i år og vil øke den ytterligere neste år, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en pressemelding.
Hittil i år har 8 prosjekter mottatt støtte fra Forsvarsdepartementet, deriblant UBIQ Aerospace, Nammo Raufoss AS og Kongsberg Defence & Aerospace AS som alle er medlemmer av næringsklyngen MIDSEC.
Fjerner is på ubemannede fly
UBIQ Aerospace har mottatt 11,9 millioner kroner i støtte til å utvikle autonome isbeskyttelsessystemer for ubemannede fly (UAV). Formålet er å øke flytid, samt redusere risikoen for å måtte kansellere operasjoner. Gjennom prosjektet skal de utvikle smarte sensorer og autonome systemer for deteksjon og eliminering av is på flyskrog, sensorer og propell.
– Ubemannede fly har gjennomgått en enorm utvikling de siste ti årene, og teknologien er der nå at bruksområdene begynner å inkludere livsviktige operasjoner. Covid-19 har vist hvor sårbare våre samfunn er for immobilitet, og her vil ubemannede fly utgjøre en stor forskjell i framtida. Men det er kun mulig dersom de er i stand til å fly når behovet er der, ikke bare når været tillater det, skrev CEO i UBIQ Areospace, Kim Lynge Sorensen, i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Se hvordan isbeskyttelsessystemet til UBIQ Aerospace fungerer i videoen under:
Før UBIQ Aerospace kom på banen var ikke industrien klar over at problemet med ising på ubemannede fly kunne løses. Dette fenomenet ble sett på som for komplekst til at en meningsfylt løsning fantes, men her har altså UBIQ Aerospace kommet med sin D-ICE-teknologi.
– På mange måter er det å utvikle en løsning til ising det samme som å utvikle teknologi til romfart. Løsningene vi leverer kan ikke ha en minste feil, da den feilen kan koste oss et fly. Dette legger et stort press på vårt testforløp, som er den største utfordringen vi står overfor, forteller Sorensen.
Fremtidens samfunnssikkerhet
I løpet av de siste 10 årene har det vært en enorm teknologisk utvikling som har åpnet opp for bruksområder man ikke kunne forestille seg tidligere, og teknologien utvikler seg stadig.
– Den type autonom teknologi som vi utvikler i UBIQ er en bidragsyter til denne effekten. Vår D-ICE-teknologi leverer robusthet, og bruksområder er blant annet kontinuerlig datainnhenting, redningssøk, oppdage oljesøl og pakkelevering av kritisk medisinsk utstyr. Teknologier som D-ICE åpner opp for en helt ny generasjon UAV-er, og med nesten ubegrensede bruksområder kan samfunnsbidraget i fremtiden være enormt på måter vi enda ikke er klar over, sier Sorensen.
Andre utfordringer de står overfor med denne teknologien er det som kalles SWaP-parametere (size, weight and power). D-ICE kan ikke ta noe plass, kan ikke veie noe eller bruke noe energi. Rent organisatorisk, mener Sorensen at den største utfordringen er å finne de riktige folkene. De jobber kontinuerlig med å finne folk som passer inn i kulturen, deler de samme verdiene og samtidig er veldig flinke. I et slikt prosjekt trenger man folk som er kreative, initiativtakere og liker å jobbe i et dynamisk, men til tider kaotisk miljø.
Norsk konkurransefortrinn
I følge Sorensen har Norge en unik posisjon til å utvikle dette da vi har et av verdens største og fremste forskningsmiljø for droneteknologi. Miljøet inkluderer noen av verdens fremste forskere innenfor autonom teknologi og spesifikt ising på ubemannede fly. I tillegg er det en stor fordel at det jobbes med dette i en region som er godt kjent med snø og is, og der været har stor innflytelse på dagens droneoperasjoner.
Klyngeleder i MIDSEC, Tom Guttormsen, mener også at medlemmene i MIDSEC har mye å bidra med her, og sier følgende:
– Ubemannede fly er fremtidens overvåkning av norske interesseområder i nord. Dette kan inkludere både militære og andre samfunnsbehov. Medlemmene i klyngen har kompetanse og kapasitet til å utvikle en nasjonal løsning som spesielt ivaretar utfordringene under arktiske forhold.
– Det norske forsvaret jobber godt for å inkorporere UAV-er som et viktig redskap som supplerer kapabiliteter man allerede har, og inkluderer nye kapabiliteter som kan være essensielle i fremtidens forsvarsverk. Som del av den norske forsvarsindustrien er det vårt felles ansvar å assistere med innsikt og levere løsninger på problemer, så vi kan levere en merkbar verdiøkning for det norske forsvar, sier Sorensen.
